En hyllest til spill

13.nov.2007 @ 08:56
image6

"Reality is merely an illusion, albeit a very persistent one"
- Albert Einstein


Det er mange valg man må ta hver dag. Noen er enkle, og banale. Det kan være alt fra om du skal ha sukker i kaffen eller om du skal ha på den blå eller grønne t-skjorten med Atari-logoen. I går ettermiddag, etter å ha laget en Chicken Korma-middag, stod jeg foran følgende valg:

Skal jeg erobre hele planeten eller bygge opp et nytt samfunn fra bunnen av?

Bakgrunnen var to nye spill som skulle anmeldels: Sim City Societes og Empire Earth III. Det fikk meg til å tenke på den vidunderlige alternative virkeligheten som finnes i spill.

For en del år tilbake fortalte gründer Odd Harald Hauge i Nettavisen om sin skitur over sydpolen. Det var en ekstremt interessant, fascinerende og imponerende historie han fortalte. En kamp mot elementer, egen kropp og vilje. Samme kveld, etter en øl eller to, spurte Odd Harald meg om jeg ikke hadde interesse av å gjøre noe lignende. Mitt svar kan sees på som noe overfladisk, eller muligens lettvint - men det var sant, og det jeg tenkte:

- Nei, du skjønner, i går invaderte jeg Polen med norske tropper og kjørte Formel 1 på Monte Carlo-banen.

Spill gir en virkelighetsflukt som er uten sidestykke - eller om man skal tro Albert Einsten (eller Matrix) så er det kanskje mer enn det? Uten å bli utrolig kvasifilosofisk - men hva er virkelighet? Er ikke det våre opplevelser, et samlet produkt av alt vi har gjort og sett, lest og hørt - er ikke det vår definisjon av vår virkelighet? Det er jo neppe den samme verden en sultnøden flyktning i et afrikansk lån opplever som den for eksempel George W. Bush eller du opplever?

Ok, tilbake til "virkeligheten." Spillenes verden.

image7

Hvor ofte har du opplevd at skillet mellom virkelighet og spillenes verden blir litt tåkete? Selv er jeg, som muligens de som har lest anmeldelser jeg har skrevet, en stor fan av Football Manager 2008. Samtidig er jeg omtrent en like stor fan av Liverpool. For et par uker siden så jeg på en kamp med Liverpool (en av de forferdelige 0-0-kampene), og tenkte - hvorfor setter de ikke innpå Deco? Han bruker jo å være viktig i slike kamper.

Å, nei. Deco. Han har visst jeg kun på mitt Football Manager. Liverpool har ikke kjøpt han i virkeligheten.

Samtidig, omtrent like ofte, har jeg blitt påvirket og/eller lært noe av spill. For tiden ser jeg på serien Band of Brothers på DVD (ja, jeg er treg noen ganger). Min kone spurte meg om ett av slagene, og hvor det var - hva som var vanskelig med å angripe der - og jeg svarte.

Fordi jeg hadde spilt Hearts of Iron, og hatt nøyaktig de samme problemene som amerikanerne opplevde.

image8

Nei, ikke alle spill er historisk korrekte - og det har muligens vært tilfeller hvor spill har påvirket i feil retning. Det er neppe noe særlig bra man kan lære av spill som Grand Theft Auto (et spill jeg forøvrig synes er langtekkelig), eller for den sakens skyld: Super Mario Brothers.

Samtidig - en virkelighetsflukt kan også være en flukt. Selv om det ikke er mye positivt som kommer ut av å spille Virtua Fighter 5 - så er det en stakket stund en mulighet til å være skikkelig badass. Noe man i det virkelige liv aldri kan være, uten å møte loven.

(For ordens skyld: Det moralske med GTA er jeg ikke veldig opptatt av, men selvfølgelig nok - det er ikke et spill som passer for de yngste  - og gøy er det ikke å banke løs på tilfeldige forbipasserende. Det er bedre med et skikkelig slåssespill for som Warren Zevon synger i Boom Boom Mancini om boksing: The name of the game is to get hit and hit back).

image9

Spill engasjerer også, og man kan i mange timer diskutere strategi, hvilke spill som egentlig er best eller hvilken konsoll som er best.

Problemet er at spill fortsatt ikke tas på alvor. Det er bare tull, hører man ofte. Vel, det er tull som omsetter for mange milliarder kroner i året. Tull som nesten alle menn under 40 år har et forhold til og tull som stadig vekk blir mer populært.

I en undersøkelse vi gjennomførte for ett års tid siden viste at 89 prosent av alle under 30 år hadde spilt enten på konsoll, nett eller PC den siste uken. Jeg tror neppe det tallet har gått ned.

Likevel tas det ikke på alvor. Hvor ofte hører du om musikk-artister som selger et par tusen plater (som ville vært ganske så lave salgstall for en god spillutgivelse)? Hvor ofte skrives det om bøker som selger enda mindre?

Jeg disser verken bøker - eller musikk - begge har sine klare fordeler.... men det er muligens på tide at man åpner opp øynene, lukter på kaffen (som er en god fornorskning av et godt engelsk uttrykk) og ser at spill har mer enn kommet for å bli. Det er her, og det er gigantisk.

Dessuten er det utrolig gøy. Den dagen jeg slutter å spille er den dagen gikta har tatt meg slik at jeg ikke en gang klarer å røre øynene for å styre min tredimensjonale virtuelle verden.... eller noe slikt.

PS! For ordens skyld - det øverste skjermbildet er fra Empire Earth III, det andre fra Sim City Societes og det tredje fra Hearts of Iron II. Det siste er fra Virtua Fighter 5. Det under er fra det første spillet jeg noen gang spilte:

image10

PS! Les historien om Pong her.

Ellers er det bare å si: GAME ON!

Kommentarer:
Postet av: donkiri

først
ps. spill er konge:d

13.nov.2007 @ 09:43
Postet av: Jon

Andt

13.nov.2007 @ 09:43
Postet av: Pete

Tredje! Spill er alltid kjekt! :)

13.nov.2007 @ 10:15
Postet av: Lars

Synd det bare går så lang tid mellom hver gang et spill virkelig suger meg inn. To spill jeg har hatt veldig mye moro med er God of War til PS2, men i det siste synes jeg det er veldig mye overflatisk moro (a la Hollywwod-filmer) og lite substans.
For å trekke en sammenlikning til filmverdenen. Jeg går ofte og ser de typiske kinovinnerne som Spider-Man, James Bond, Pirates, Die Hard etc. Men oftest er det etter filmer som Festen eller The Big Fish som egentlig gir meg noe.
Jeg savner rett og slett spill som vil noe, som har en dypere, (kunsnerisk) mening utover det å 1) selge i bøtter og spann og 2) underholde nok til at en oppfølger kan lages.
Det er nå min mening. Har mye tro på BioShock da, etter anmeldelsen her på Spillmagasinet (og andre sider).

13.nov.2007 @ 10:55
Postet av: Andreas

Veldig bra artikkel! =D Flink å skrive

13.nov.2007 @ 15:55
Postet av: mgs

hvorfor skrev dere ikke opp mgs på denne listen? (dorks!)

13.nov.2007 @ 17:52
Postet av: Andreas Sørli

Det finnes en spillserie som gir noe mer enn bare slett innhold og vakker grafikk.
Jeg fant på å skrive hovedoppgave om en spillserie og analyserte i stykker vold, bildeestikk og satte det hele i sammenheng med andre medier.
Det var på sett og vis denne spillserien som for allvor gjorde at man kunne sammenligne spill og film.
Hvilket spill analyserte jeg i filler?
Jo. GTA-serien. Det som gjør spillserien unik, og spesielt GTA SA og Vice City, er at brukeren i langt større grad
kan bestemme hva som skal skje på. Brukeren bestemmer hvilken musikk en vil høre på og hvor man vil gå.
Selv om spillet er svært voldelig fant jeg ut fra studiene at volden i seg selv ikke var motivasjonen for å spille.
Det var alt du kunne gjøre i spillet som fanget interessen. Frihet og umoral. Hva mer kan du egentlig be om?
Gammelnerden har rett i at spill ikke tas på alvor. Jeg tviler på at spill noen gang vil bli tatt på alvor.
Det som skjer er at flere og flere gamle spiller spill, og vi vil i løpet av 10-20 år se tydeligere skille mellom "voksen" spill og spill for "kidsa". Tror jeg. vel vitende om at spill er spill og ikke noe mer en spill.
Pong og Spacewar! funker veldig dårlig, men står jo fjellstøtt i spillhistorien som 1) det første flerspillerspillet og 2) det første dataspillet i verden.

13.nov.2007 @ 19:45
Postet av: Bob Lablow

Må innrømme GTA 1 2 og 3 har hatt sin påvirkelse av min spillerfaring. Når det gjelder nye spill som gir dypere erfaringer anbefaler jeg The Orange Box. Ja, det er 5 forskjellige first person skytespill. Men det er og så mye mye mer. Half-life historien er så sykt undervurdert, og er en fryd for oss som har lest og likt 1984.

14.nov.2007 @ 21:53
Postet av: SOCOM dude

Et spill som har lært meg masse er transport tycoon(og delux versjonen) Det demonstrer litt av hvor komplekst og vanskli det er å få ett sammfunn\infrastruktur\økonomi til å fungere.
Ikke at selve spillet er så innmari vanskli, men man får et innblikk i hva god innfrastruktur,og gode praktiske løsninger kan gjøre for at økonomien beveger seg i positiv retning. Tak og lov for at ikke politikk blei blandet inn i det hele. DA hadde man virklig finni ut hvor vanskli det er å drive et lite fylke eller noe i den størrelsen.

16.nov.2007 @ 09:06

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5582390
hits